Lukk annonse

Gårsdagen var ekstremt rik på nyheter i teknologisektoren, og det er ikke annerledes nå, når sekken med nyheter nesten har sprengt. Hovedaktørene denne gangen er spesielt de amerikanske gigantene, med Facebook og Twitter i spissen, som nok en gang ble tvunget til å stoppe foran kongressen, altså foran webkameraet, og forsvare sin monopolpraksis. Elon Musk kan derimot feire, som gjør det veldig bra i tilfelle av Tesla og hans voksende bilselskap har krysset nok en milepæl – den kom inn i S&P 500 aksjeindeksen.SpaceX går imidlertid ikke dårlig heller, noe som ikke bare med suksess sendt i samarbeid med NASA til den internasjonale romstasjonen et mannskap på fire, men samtidig trenger de ikke å bekymre seg for konkurransen heller. Det europeiske romfartsselskapet Vega saboterte bokstavelig talt seg selv.

Den europeiske union har tapt i romkappløpet. Vega raketter faller som modne epler

Hvis du noen gang håpet i bakhodet at EU skulle rangeres blant de ledende verdensmaktene også utenfor en annen sektor enn industri og bilselskaper, må vi skuffe deg litt. Det franske romfartsselskapet Vega, som man ikke har hørt så mye om de siste årene, ble lenge ansett som en verdig konkurrent som en dag vil lykkes med å sende raketter ut i verdensrommet, i likhet med amerikanske SpaceX eller regjeringen NASA. Et ønske er faren til en idé, men det var denne dristige ideen som fødte en av de skumleste og mest latterlige rakettoppskytningene de siste tiårene.

Vega-rakettene til den franske produsenten Arianespace har allerede sviktet den første tenningen flere ganger og ikke bare det. Nå, da selskapet prøvde å sende to europeiske satellitter ut i verdensrommet, klarte selskapet å ødelegge et stykke dyrebar natur et sted i en ubebodd del av jorden. Den kjente astronomen Jonathan McDowell viste også til en helt åpenbar feil, ifølge hvilken dette året har gått over i historien når det gjelder antall mislykkede romflyvninger. Totalt 9 forsøk og tester ble ikke utført i år, noe som sist skjedde for mer enn et halvt århundre siden, nærmere bestemt i 1971. Selv om NASA og SpaceX feirer enorme suksesser og tar æren for videre fremgang i menneskets historie, har Arianespace øyne for tårer og vi får bare håpe at neste år blir bedre.

Tesla er på vei mot S&P 500. Investorer er spente på selskapets fremgang

Når vi snakker om den legendariske visjonæren Elon Musk, la oss ta en titt på hans andre suksessrike selskap, som er Tesla. Dette bilselskapet har vekket lidenskaper i ganske lang tid, og selv om det har mange fans rundt om i verden, hevder mange dårlige språk at det er et ikke-lønnsomt prosjekt og at ideen om elbiler rett og slett har falt. på hodet. Heldigvis gikk ikke prognosene i oppfyllelse og Tesla høster mer suksess enn noen gang før. Ikke bare har det endelig begynt å bli relativt lønnsomt, det kan til og med skilte med en rekke innovative teknologier og et betydelig forsprang på konkurrentene. Dette understreker bare investorenes grenseløse, nesten fanatiske tillit, takket være at selskapets aksjer allerede har skutt i været flere ganger.

Situasjonen har til og med gått så langt at Tesla 21. desember blir inkludert i S&P 500-aksjeindeksen sammen med de andre 499 største teknologiselskapene i verden. Selv om det kan se ut til at hvem som helst kan registrere seg på børsen, er ikke dette tilfellet. S&P 500-indeksen er forbeholdt de største aktørene på markedet, og bare for å få en enveisbillett til listen over disse gigantene, må et selskap ha en minimumsmarkedsverdi på 8.2 milliarder dollar. Og som du kan se, er denne prestisjefylte milepælen tydelig også hørt av aksjonærene. Tesla-aksjen steg med 13 % og klatret til $460 stykket. Vi får se hvordan bilselskapet vil fortsette å gjøre det bra. Det er sikkert at nesten en halv milliard i inntjening er et mer enn imponerende resultat for i år.

Zuckerberg ble kalt til teppet igjen. Denne gangen vitnet han på grunn av andre politiske spill

I USA har de en så fin tradisjon som startet for noen år siden. Slik møtes representanter for de største teknologiselskapene, noen få dommere, noen få representanter for den amerikanske kongressen og ideelt sett noen smarte lobbyister med noen måneders mellomrom. Oppgaven til representantene for disse gigantene er å forsvare og rettferdiggjøre sine handlinger og, i mange tilfeller, feiltrinn foran gretten og ofte partiske statsmenn. Det er ikke annerledes nå, når Facebook-sjefen Mark Zuckerberg og administrerende direktør i Twitter er innkalt for å vitne. Denne gangen, selv om det vanlige møtet kun fant sted foran et webkamera, innebar det likevel et mindre gjennombrudd i forholdet mellom den private og offentlige sfære.

Politikere har klaget over at begge sosiale nettverk favoriserer liberale og begrenser republikanere. Zuckerberg forsvarte seg da bare med at plattformen prøver å sikre best mulige forhold for fellesskapet og å finne en fin linje mellom ytringsfrihet og undertrykkelse av hatefulle kommentarer. Twitter-sjef Jack Dorsey gjentok disse ordene, og lovet mer regulering og samtale. Begge sosiale nettverk forbød tross alt politisk reklame noen dager før det amerikanske valget, men selv det stoppet ikke «agitasjonen» til de to gigantene. Begge representantene lovet imidlertid å prøve å rette opp situasjonen og finne en viss felles konsensus som ikke på noen måte ville true fellesskapets ytringsfrihet og samtidig begrense spredningen av feilinformasjon og hatefulle kommentarer.

.