Lukk annonse

Informasjon om at EU prøver å regulere store selskaper og deres plattformer er ikke ny. Men etter hvert som det nærmer seg fristen for digitalmarkedslovens ikrafttredelse, har vi stadig flere nyheter her. Hvis du trodde at EU kun fokuserte på Apple, er det ikke tilfelle. Mange andre store aktører vil også få problemer. 

Allerede i fjor signerte EU-kommisjonen en lov kjent som DMA (The Digital Markets Act eller DMA Act on digitale markeder), ifølge hvilken plattformene til store teknologiselskaper omtales som portvoktere som ikke ønsker å slippe andre inn i dem. Dette bør imidlertid endres med lovens ikrafttredelse. Nå har EU offisielt annonsert listen over plattformer og deres «foresatte» som må åpne dørene. Dette er hovedsakelig seks selskaper, som DMA vil gi betydelige rynker i pannen. Det er tydeligvis ikke bare Apple som må betale mest for det, men fremfor alt Google, det vil si selskapet Alphabet.

I tillegg bekreftet EC at disse plattformene bare har et halvt år på seg til å overholde DMA. Dermed må de blant annet muliggjøre interoperabilitet med konkurrentene sine og kan ikke favorisere eller favorisere egne tjenester eller plattformer fremfor andre. 

Liste over selskaper utpekt som "portvoktere" og deres plattformer/tjenester: 

  • Alphabet: Android, Chrome, Google Ads, Google Maps, Google Play, Google Søk, Google Shopping, YouTube 
  • Amazon: Amazon Ads, Amazon Marketplace 
  • eple: App Store, iOS, Safari 
  • Bytedans: TikTok 
  • Meta: Facebook, Instagram, Metaannonser, Marketplace, WhatsApp 
  • Microsoft: LinkedIn, Windows 

Selvfølgelig kan denne listen ikke være uttømmende, selv når det gjelder tjenester. Med Apple diskuteres iMessage for tiden om det også skal inkluderes eller ikke, og med Microsoft for eksempel Bing, Edge eller Microsoft Advertising. 

Hvis selskaper skrus opp, eller rett og slett ikke "åpner" plattformene sine ordentlig, kan de bli bøtelagt med opptil 10 % av sin totale globale omsetning, og opptil 20 % for gjengangere. Kommisjonen legger til og med til at den kan tvinge selskapet «til å selge seg selv» eller i det minste selge en del av seg selv dersom den ikke kan betale boten. Samtidig kan den forby ytterligere erverv i området der det bryter loven. Så fugleskremselet er ganske stort.

.