Lukk annonse

Da Steve Jobs nevnte i biografien sin at han endelig hadde slått ut hvordan han skulle lage den perfekte TV-en, startet et intenst maraton av rykter om hvordan en slik TV fra Apple, med kallenavnet «iTV», faktisk burde se ut for å være virkelig revolusjonerende. Men kanskje svaret er enklere enn det ser ut til.

Repetisjon er revolusjonens mor

La oss først oppsummere hva som ville være fornuftig for en slik TV og hva vi allerede vet. En liste over ting som ikke bør mangle fra en Apple TV:

• iOS som operativsystem

• Siri som et av kontrollelementene

• Revolusjonerende fjernkontroll

• Enkelt brukergrensesnitt

• Berøringskontroll

• App Store med tredjepartsapplikasjoner

• Tilkobling med eksisterende tjenester (iCloud, iTunes Store...)

• Alt annet fra Apple TV

La oss nå prøve å tenke på hvordan Apple fortsetter med nye produkter. Tenk for eksempel på den første iPhonen og operativsystemet. Da telefonen ble opprettet, skulle programvarekjernen være Linux, sannsynligvis med litt tilpasset grafikk. Denne ideen ble imidlertid feid av bordet og Mac OS X-kjernen ble brukt i stedet. Apple hadde tross alt allerede et utmerket system, så det ville være urimelig å ikke bruke det på en måte for en telefon som skulle forårsake en revolusjon innen mobilteknologi.

Da Steve Jobs introduserte iPad i 2010, kjørte den samme system som det forrige suksessproduktet. Apple kunne ha laget en nedstrippet versjon av OS X og lagt den på nettbrettet. I stedet valgte han imidlertid veien til iOS, det enkle og intuitive operativsystemet som Scott Forstalls team brukte for å hjelpe selskapet til toppen.

Det var sommeren 2011, da det nye operativsystemet OS X Lion ble introdusert, som proklamerte slagordet "Tilbake til Mac", eller vi vil bringe det som hjalp suksessen til iPhone og iPad til Mac. På denne måten kom mange elementer fra iOS, fra et system som opprinnelig ble utviklet for mobiltelefonen, inn i det strengt tatt desktop-systemet. Mountain Lion fortsetter muntert den etablerte trenden og sakte kan vi være sikre på at før eller siden foreningen av begge systemene vil skje.

Men det er ikke poenget nå. Når vi tenker på disse fremgangsmåtene, er resultatet bare én ting – Apple resirkulerer sine vellykkede ideer og bruker dem i nye produkter. Så det er enkelt at samme prosedyre vil bli fulgt av den legendariske iTV. La oss se på listen ovenfor igjen. La oss gå over de første seks poengene igjen. I tillegg til TV har de én felles navnebror. Hvor finner vi iOS, Siri, enkel brukergrensesnitt, berøringskontroll, App Store, skytjenester og hva som passer i hånden som kontroller?

Da jeg leste noen av spådommene som ulike nettsteder og magasiner har kommet med, la jeg merke til hvordan de fleste bare fokuserer på det vi vil se på skjermen. Det var snakk om en slags iOS med et grafisk grensesnitt som passet akkurat til TV-en. Men vent, er det ikke allerede noe lignende på Apple TV? I den finner vi en modifisert versjon av iOS for bruk som TV-tilbehør. Så dette er veien TV vil gå. Alle som har prøvd å kontrollere Apple TV med den medfølgende kontrolleren vil fortelle meg at det ikke er det.

Innovasjon til fingerspissene

Revolusjonen vil ikke ligge i det vi ser på skjermen, men vil ligge i enheten som skal sørge for å samhandle med den. Glem Apple Remote. Tenk på en revolusjonerende fjernkontroll uten like. Tenk på en kontroller som kombinerer all Apples kunnskap, som den bygger sin suksess på. Tenker du på... iPhone?

Sett alle kontrollene fra TV-er, DVD-spillere og set-top-bokser ved siden av hverandre, akkurat som Steve Jobs gjorde med datidens smarttelefoner i 2007 da han introduserte den revolusjonerende iPhone. Hvor er problemet? Han er ikke bare skjult i den nedre halvdelen av kontrollerene, men over hele overflaten deres. Knapper som er der enten du trenger dem eller ikke. De er festet i plastkroppen og er uforanderlige, uansett hva du trenger å gjøre med enheten. Det fungerer ikke fordi knappene og kontrollene ikke kan endres. Så hvordan løser vi dette? Vi skal bare kvitte oss med alle de små tingene og lage en gigantisk skjerm. Minner ikke det deg om noe?

Ja, det var akkurat slik Steve Jobs introduserte iPhone. Og som det viser seg, hadde han rett. Den store berøringsskjermen har blitt en hit. Ser du på dagens smarttelefonmarked vil du neppe støte på knapper. Men problemet med TV-kontroller er faktisk enda større. Den gjennomsnittlige kontrolleren har rundt 30-50 forskjellige knapper som må passe et sted. Derfor er kontrollene lange og uergonomiske, da det ikke er mulig å nå alle knappene fra én posisjon. Dessuten vil vi ofte bare bruke en liten del av dem.

La oss ta for eksempel en vanlig situasjon, serien på den nåværende kanalen er avsluttet og vi ønsker å se hva de viser andre steder. Men å hente ut en oversikt over alle kjørende programmer fra set-top-boksen er ikke akkurat det raskeste, og å bla gjennom en kilometerlang liste med pilene, har du kabelkort, nei takk. Men hva om du kunne velge et program like praktisk som du velger en sang på iPhone? Med et sveip med fingeren kan du gå gjennom listen over stasjoner, du vil se det aktuelle programmet for hver enkelt, det er tross alt brukervennlighet, ikke sant?

Så hvordan ser den revolusjonerende kontrolleren ut? Jeg tror det er som en iPod touch. Tynn metallkropp med en gigantisk skjerm. Men kan 3,5" betraktes som en gigantisk størrelse i dag? Allerede før introduksjonen av iPhone 4S gikk det rykter om at den kommende generasjonen av telefonen ville få en større skjerm, rundt 3,8-4,0”. Jeg tror at en slik iPhone etter hvert kommer, og sammen med den kontrolleren for «iTV», som vil ha samme diagonal.

Nå har vi fått en ergonomisk kontroller med touchpad som kan tilpasses etter behov, siden den kun har de mest nødvendige maskinvareknappene. En kontroller som ikke trenger batterier, da den lades opp fra strømnettet akkurat som andre iOS-produkter. Så hvordan vil samspillet mellom TV-en og fjernkontrollen fungere?

Alt er i programvaren

Jeg ser den revolusjonen i at den kritiske delen av brukermiljøet ikke vil være på TV-skjermen, men på selve kontrolleren. Apple har solgt titalls millioner av iOS-enheter. I dag kan de aller fleste mennesker, i det minste noe teknisk kunnskapsrike, betjene en iPhone eller iPad. Så det er en masse mennesker som har lært å kontrollere operativsystemet. Det ville være dumt av Apple å ikke ta med nøyaktig samme kontroll inn i stua. Men på en eller annen måte fungerer det ikke på TV. Tross alt vil du ikke strekke deg etter skjermen, du vil strekke deg etter kontrolleren. Selvfølgelig ville det være mulig å gjøre kontrolleren om til en slags touchpad, men tolkningen av kontrollene ville ikke vært 100%. Derfor er det bare ett alternativ - brukergrensesnittet direkte på kontrollerskjermen.

For å forenkle, se for deg en iPod touch som kommuniserer med TV-en via AirPlay. Hver gruppe funksjoner vil bli presentert av en applikasjon, akkurat som iPhone. Vi vil ha en app for direktesending, musikk (iTunes Match, Hjemmedeling, Radio), Video, iTunes Store, Internett-videoer og selvfølgelig vil det være tredjepartsapper.

La oss forestille oss for eksempel en TV-applikasjon. Dette kan ligne på kringkastingsoversiktsapplikasjoner. Liste over kanaler med gjeldende program, visning av innspilte programmer, kringkastingskalender... Alt du trenger å gjøre er å velge en stasjon i listen, TV-en vil bytte kanal og en ny liste med alternativer vises på kontrolleren: Oversikt av nåværende og kommende sendinger på den gitte kanalen, mulighet til å ta opp programmet, vise detaljer om gjeldende et program som du også kan vise på TV, Live Pause, når du kan pause sendingen en stund og starte den på nytt senere, bare som radioen på iPod nano, endre språket for lyd eller undertekster...

Andre applikasjoner vil bli påvirket på samme måte. Samtidig ville ikke TV-en speile kontrolleren. Du trenger ikke se alle kontrollene på skjermen, du vil bare ha løpeshowet der. Bildet på kontrolleren og på skjermen vil dermed være indirekte avhengig av hverandre. Du vil bare se det du virkelig ønsker å se på TV-en, alt annet vil vises på kontrolleren.

Tredjepartsapplikasjoner vil bli påvirket på samme måte. La oss ta et spill for eksempel. Etter lansering vil du se en splash-skjerm med animasjoner eller annen informasjon på TV-en. Du vil imidlertid navigere i menyen på kontrolleren - still inn vanskelighetsgraden, last inn et lagringsspill og spill. Etter lasting vil kontrollerens brukergrensesnitt endres - den blir til en virtuell gamepad og vil bruke alle fordelene som denne modifiserte iPod touch tilbyr - gyroskop og multitouch. Lei av spillet? Trykk på Hjem-knappen for å gå tilbake til startskjermen.

Fjernkontrollen til iPod touch gir mening i flere aspekter - for eksempel når du skriver inn tekst. TV-en vil helt sikkert også ha en nettleser (Safari), hvor i det minste søkeord må skrives inn. På samme måte kan du ikke gjøre uten å sette inn tekst i YouTube-applikasjonen. Har du noen gang prøvd å skrive inn bokstaver med en retningsblokk? Stol på meg, det er et helvete. Derimot er et virtuelt tastatur en ideell løsning.

Og så er det selvfølgelig Siri. Tross alt er det ikke noe enklere enn å fortelle denne digitale assisten "Spill meg neste episode av Doctor House". Siri vil automatisk finne ut når og på hvilken kanal serien sendes og stille inn opptaket. Apple vil absolutt ikke stole på TV-ens innebygde mikrofon. I stedet blir den en del av kontrolleren, akkurat som på iPhone 4S holder du nede hjemknappen og bare sier kommandoen.

Hva med andre enheter? Hvis kontrolleren og TV-en kjører iOS, vil det være mulig å kontrollere "iTV" med en iPhone eller iPad. Med Apple TV ble kontrollen løst av en egen applikasjon i App Store, som fullt ut erstattet funksjonaliteten til fjernkontrollen. Apple kan imidlertid gå lenger og implementere fjernkontrollgrensesnittet direkte inn i iOS-kjernen, siden appen i seg selv kanskje ikke er nok. Du kan deretter bytte til det delvise kontrollmiljøet, for eksempel fra multitasking-linjen. Og hvordan ville iDevice kommunisere med TV-en? Sannsynligvis det samme som den medfølgende kontrolleren, via Wi-Fi eller økonomisk Bluetooth 4.0. IRC er tross alt et relikvie.

Maskinvarevisning av driveren

En kontroller formet som en iPod touch kan gi andre fordeler i tillegg til en berøringsskjerm og en flott brukeropplevelse. Den første er fraværet av et batteri. Som andre iOS-produkter vil den være utstyrt med et innebygd batteri. Selv om holdbarheten ville være mindre enn for en klassisk kontroll, trenger du ikke å forholde deg til å bytte batterier, det ville være nok bare å koble kontrolleren til nettverket med en kabel. På samme måte kunne Apple introdusere en slags elegant dokkingstasjon, der fjernkontrollen skulle lagres og dermed lades opp.

Hva annet kan vi finne på overflaten av iPod touch? En volumvippe som kunne kontrollere volumet på TV-en, hvorfor ikke. Men 3,5 mm-kontakten er mer interessant. Se for deg en situasjon der du fortsatt vil se en film om natten, men du ikke vil forstyrre samboeren eller sovepartneren. Hva skal du gjøre? Du kobler hodetelefonene til lydutgangen, TV-en begynner å strømme lyd trådløst etter tilkobling.

Det innebygde frontkameraet ville nok ikke vært til mye nytte, for videosamtaler via FaceTime ville webkameraet innebygd i TV-en vært mer nyttig.

Trenger Apple sin egen TV?

Jeg stiller meg selv dette spørsmålet. Nesten alt nevnt ovenfor kan leveres av den nye generasjonen av Apple TV. Jada, en slik TV kan gi mange ekstra funksjoner - en innebygd Blu-ray-spiller (hvis i det hele tatt), 2.1-høyttalere som ligner på en Thunderbolt-skjerm, enhetlig kontroll for andre tilkoblede enheter (tredjepartsprodusenter kan ha sine egne apper for enhetene), en tilpasset form for Kinect og mer. I tillegg går det et rykte om at LG har laget en ny generasjons skjerm med fantastiske funksjoner, men ikke kan bruke den fordi Apple har betalt eksklusivitet for den. I tillegg ville Apple ha mange ganger så mange marginer for TV-en enn dagens TV-tilbehør på $XNUMX.

Imidlertid er TV-markedet foreløpig ikke i endring. For de fleste store aktører er det ganske ulønnsomt, dessuten bytter man ikke TV hvert annet eller tredje år, i motsetning til telefoner, nettbrett eller bærbare (med bærbare er det imidlertid en veldig individuell sak). Tross alt, ville det ikke vært lettere for Apple å overlate TV-markedet til Samsung, LG, Sharp og andre og fortsette å kun lage Apple TV? Jeg tror at de har tenkt gjennom dette spørsmålet i Cupertino veldig godt, og hvis de virkelig går inn i TV-bransjen, vil de vite hvorfor.

Men å lete etter et svar er ikke hensikten med denne artikkelen. Jeg er sikker på at det er et skjæringspunkt mellom den spekulerte "iTV" og iOS-synergien vi allerede er kjent med. Analogien jeg kommer frem til bygger dels på erfaring, dels på historie og dels på logiske resonnementer. Jeg tør ikke påstå at jeg virkelig har knekket hemmeligheten bak revolusjonerende fjernsyn, men jeg tror at et lignende konsept virkelig kan fungere innenfor Apple.

Og hvordan gir det hele mening for dere, leserne? Tror du et slikt konsept kan fungere, eller er det fullstendig tull og et produkt av en syk redaktørs sinn?

.