Lukk annonse

U mobiltelefoner vi kommer ofte over forskjellige etiketter for skjermene deres. Den tidligere mye brukte LCD-teknologien ble imidlertid erstattet av OLED, når for eksempel Samsung legger til ulike etiketter på den. For at du i det minste skal ha litt klarhet, kan du nedenfor se en oversikt over teknologiene som kan brukes i ulike skjermer. Samtidig er Retina bare et markedsføringsmerke.

LCD

En flytende krystallskjerm er en tynn og flat skjerm som består av et begrenset antall farge- eller monokrome piksler som er stilt opp foran en lyskilde eller reflektor. Hver piksel består av flytende krystallmolekyler plassert mellom to gjennomsiktige elektroder og mellom to polarisasjonsfiltre, med polarisasjonsaksene vinkelrett på hverandre. Uten krystallene mellom filtrene ville lys som passerer gjennom ett filter bli blokkert av det andre filteret.

OLED

Organic Light-Emitting Diode er den engelske betegnelsen for en type LED (det vil si elektroluminescerende dioder), der organiske materialer brukes som et elektroluminescerende stoff. Denne teknologien brukes stadig oftere i mobiltelefoner, siden Apple sist brukte den i iPhone 11, da hele porteføljen på 12 modeller allerede hadde gått over til OLED. Men likevel tok det ganske lang tid, fordi teknologien dateres tilbake til 1987.

Som de sier på tsjekkisk Wikipedia, så prinsippet for teknologien er at det er flere lag med organisk materiale mellom den transparente anoden og metallkatoden. I det øyeblikket en spenning påføres et av feltene, induseres positive og negative ladninger, som kombineres i det emitterende laget og dermed produserer lysstråling.

PMOLED

Dette er skjermer med passiv matrise, som er enklere og finner sin bruk spesielt der det for eksempel kun skal vises tekst. Som med enklere grafiske LCD-skjermer, styres de individuelle pikslene passivt, av en rutenettmatrise av gjensidig kryssede ledninger. På grunn av høyere forbruk og dårligere skjerm er PMOLED-er spesielt egnet for skjermer med mindre diagonaler.

AMOLED

Active matrix-skjermer er egnet for grafikkintensive applikasjoner med høy oppløsning, det vil si visning av video og grafikk, og er mye brukt i mobiltelefoner. Byttingen av hver piksel utføres av sin egen transistor, som forhindrer for eksempel blinking av punkter som skal lyse opp i flere påfølgende sykluser. De klare fordelene er høyere visningsfrekvens, skarpere bildegjengivelse og til slutt lavere forbruk. Omvendt inkluderer ulempene en mer kompleks struktur på skjermen og dermed dens høyere pris.

BRETTE

Her er OLED-strukturen plassert på et fleksibelt materiale i stedet for på glass. Dette gjør at skjermen kan tilpasses bedre til stedet, for eksempel dashbordet eller til og med visiret til en hjelm eller briller. Materialet som brukes garanterer også større mekanisk motstand, som støt og fall.

DER

Denne teknologien gjør det mulig å lage en skjerm med opptil 80 % lystransmisjon. Dette oppnås med en gjennomsiktig katode, anode og substrat, som kan være glass eller plast. Denne funksjonen gjør at informasjon kan vises i brukerens synsfelt på ellers gjennomsiktige overflater, noe som gjør den veldig nær en FOLED.

Retinabetegnelse

Dette er faktisk bare et handelsnavn for skjermer basert på IPS-panel eller OLED-teknologi med høyere pikseltetthet. Den er selvfølgelig støttet av Apple, som har den registrert som et varemerke og kan derfor ikke brukes av noen annen produsent i forbindelse med skjermer.

Dette ligner på Super AMOLED-etiketten som brukes av Samsung på enhetene sine. Den prøver å legge til flere underpiksler samtidig som den har en tynnere formfaktor, et klarere bilde og lavere strømforbruk.

.