Lukk annonse

Kjære lesere, Jablíčkář tilbyr deg eksklusivt muligheten til å lese flere smakebiter fra den kommende biografiske boken til Steve Jobs, som kommer til Tsjekkia 15. november Nå kan du ikke bare forhåndsbestille, men samtidig for å se på innholdet...

Vær oppmerksom på at denne teksten ikke er korrekturlest.

Vi starter med kapittel 25.

Kreative prinsipper

Samarbeidet til Jobs og Ive

Da Jobs, etter å ha overtatt som midlertidig administrerende direktør i september 1997, kalte sammen toppledelsen og holdt en oppløftende tale, var blant publikum en oppfattende og lidenskapelig tretti år gammel brite, lederen for selskapets designteam. Jonathan Ive – til alle Jons – ønsket å forlate Apple. Han identifiserte seg ikke med selskapets primære fokus på profittmaksimering fremfor produktdesign. Jobs' tale fikk ham til å revurdere den intensjonen. "Jeg husker veldig tydelig da Steve sa at målet vårt ikke bare er å tjene penger, men å skape gode produkter," husker Ive. «Beslutninger basert på denne filosofien er helt forskjellige fra de vi har tatt hos Apple før.» Ive og Jobs utviklet snart et sterkt bånd som til slutt førte til det beste industridesign-samarbeidet i deres tid.

Jeg vokste opp i Chingford, en by i den nordøstlige utkanten av London. Faren hans var sølvsmed som senere begynte å undervise ved den lokale yrkesskolen. "Pappa er en fantastisk håndverker," sier Ive. «Han ga meg en gang en dag av tiden sin i julegave da vi gikk på skoleverkstedet sammen, i juleferien, da ingen var der, og der hjalp han meg med å lage alt jeg kom på.» Den eneste betingelsen var at Jony måtte ha alt, tegne for hånd det han vil produsere. "Jeg har alltid oppfattet skjønnheten i ting laget for hånd. Senere innså jeg at det viktigste er omsorgen man gir den. Jeg hater det når uforsiktighet og likegyldighet kan sees i produktet.»

Jeg har gått på Newcastle Polytechnic og jobbet i et designkonsulentfirma på fritiden og ferier. En av kreasjonene hans var en penn med en liten ball på toppen som kunne lekes med. Takket være dette har eieren utviklet et følelsesmessig forhold til pennen. Som avhandlingen hans laget Ive en hodesettmikrofon – laget av ren hvit plast – for å kommunisere med hørselshemmede barn. Leiligheten hans var full av skummodeller som han skapte mens han prøvde å få et mest mulig perfekt design. Han designet også en minibank og en buet telefon, som begge vant en Royal Society of Arts-pris. I motsetning til andre designere lager han ikke bare fine skisser, men fokuserer også på den tekniske og funksjonelle siden av ting. Et av de avgjørende øyeblikkene under studiene hans var muligheten til å prøve seg på å designe på en Macintosh. "Da jeg oppdaget Macen, følte jeg en slags forbindelse med menneskene som jobbet med produktet," minnes han. "Jeg forsto plutselig hvordan en bedrift fungerer, eller hvordan den burde fungere."

Etter endt utdanning deltok Ive i grunnleggelsen av designfirmaet Tangerine i London, som senere vant en konsulentkontrakt med Apple. I 1992 flyttet han til Cupertino, California, hvor han takket ja til en stilling i Apples designavdeling. I 1996, et år før Jobs kom tilbake, ble han leder for denne avdelingen, men han var ikke fornøyd. Amelio la ikke mye vekt på design. "Det var ikke et forsøk på å ta ekstra vare på produktene fordi vi først og fremst prøvde å maksimere fortjenesten," sier Ive. «Vi designere måtte bare designe et fint eksteriør, og så sørget ingeniørene for at interiøret ble så billig som mulig. Jeg skulle slutte.»

Da Jobs tok over jobben og holdt sin aksepttale, bestemte Ive seg til slutt for å bli. Men Jobs så først etter en designer i verdensklasse fra utsiden. Han snakket med Richard Sapper, som designet ThinkPad for IBM, og Giorgetto Giugiaro, som skapte designet til Ferrari 250 og Maserati Ghibli I. Men så besøkte han også Apples designavdeling, hvor han ble imponert over den vennlige, entusiastiske og veldig pliktoppfyllende Ive. "Vi diskuterte tilnærminger til former og materialer sammen," husker Ive. "Jeg erkjente at vi begge er innstilt på samme bølge. Og jeg forsto hvorfor jeg liker selskapet så godt.»

Jobs beskrev senere for meg respekten han behandlet Ive med:

«Jonys bidrag ikke bare til Apple, men til verden generelt, er enormt. Han er en ekstremt intelligent person og en allsidig personlighet. Han forstår forretnings- og markedsføringsspørsmål. Han kan forstå ting omfattende. Han forstår prinsippene i samfunnet vårt bedre enn noen andre. Hvis jeg har en sjelevenn hos Apple, er det Jony. Vi finner på de fleste produktene sammen, og så går vi til andre og spør dem: 'Hva synes du om dette?' Han er i stand til å se helheten i hvert produkt så vel som de minste detaljene. Og han forstår at Apple er et selskap bygget rundt produkter. Han er ikke bare en designer. Det er derfor det fungerer for meg. Han er like operativ som få hos Apple bortsett fra meg. Det er ingen i selskapet som kan fortelle ham hva og hvordan han skal gjøre eller reise bort. Slik setter jeg det opp.

Som de fleste designere, har jeg likt å analysere filosofien og tankeprosessene som førte til et bestemt design. Med Jobs var den kreative prosessen mer intuitiv. Han valgte modeller og tegninger ganske enkelt basert på om han likte dem eller ikke. Ive utviklet deretter designet til hans tilfredshet basert på Jobs inntrykk.
Ive var en fan av den tyske industridesigneren Dieter Rams, som jobbet for Braun, et forbrukerelektronikkselskap. Rams forkynte evangeliet om «mindre, men bedre» – weinerig aber besser – og, som Jobs og Ive, kjempet med hvert nytt design for å se hvor mye det kunne forenkles. Helt siden Jobs erklærte i sin første Apple-brosjyre at «den største perfeksjonen er enkelhet», har han alltid strebet etter en enkelhet som kommer av å mestre alle kompleksiteter, ikke ignorere dem. "Det er hardt arbeid," sa han, "å gjøre noe enkelt, virkelig forstå alle utfordringene og potensielle problemer, og komme opp med en elegant løsning."

I Ive fant Jobs en beslektet ånd i sin søken etter ekte, ikke bare ytre, enkelhet.
Jeg har en gang beskrevet filosofien hans i designstudioet hans:

"Hvorfor tror vi at det som er enkelt er bra? For med fysiske produkter må en person føle at han kontrollerer dem, at han er deres herre. Å bringe orden til kompleksitet er måten å få produktet til å adlyde deg. Enkelhet er ikke bare en visuell stil. Det er ikke bare minimalisme eller fravær av kaos. Det handler om å dykke ned i dypet av kompleksitet. For at en ting skal være virkelig enkel, må du gå dypt inn i det. For eksempel, hvis du streber etter å ikke ha noen skruer på noe, kan du ende opp med et veldig komplekst, komplisert produkt. Det er bedre å gå dypere og forstå hele produktet og hvordan det er laget. Først da kan du skape enkelhet. For å kunne strippe et produkt for deler som ikke er nødvendige, må du ha en dyp forståelse av dets ånd.»

Jobs og Ive delte dette grunnleggende prinsippet. For dem betydde design ikke bare hvordan produktet ser ut fra utsiden. Designet måtte gjenspeile essensen av produktet. "I de flestes vokabular betyr design tinsel," sa Jobs til Fortune kort tid etter å ha tatt tøylene i Apple igjen. "Men for meg er denne forståelsen helt langt fra hvordan jeg oppfatter design. Design er den grunnleggende sjelen til menneskelig skapelse, som manifesterer seg i flere og flere ytre nivåer."
Derfor, hos Apple, var prosessen med å lage et produktdesign uløselig knyttet til dens tekniske konstruksjon og produksjon. Ive snakker om en av Apples Power Mac-maskiner: «Vi ønsket å fjerne den for alt som ikke var helt nødvendig,» sier han. «Dette krevde et grundig samarbeid mellom designere, utviklere, ingeniører og produksjonsteamet. Vi gikk tilbake til begynnelsen igjen og igjen. Trenger vi denne delen? Er det mulig for den å utføre funksjonen til de andre fire komponentene?»
Hvordan Jobs og Ive følte sterkt for å koble produktdesign og dets essens med produksjonen er illustrert da de en gang dro til en kjøkkenbutikk mens de reiste i Frankrike. Jeg har plukket opp en kniv han likte, men la den umiddelbart ned i skuffelse. Jobs gjorde det samme. "Vi la begge merke til litt limrester mellom håndtaket og bladet," husker Ive. De snakket deretter sammen om hvordan den gode utformingen av kniven ble fullstendig begravd av måten kniven ble laget på. Vi liker ikke å se knivene vi bruker limt sammen, sier Ive. "Steve og jeg legger merke til ting som ødelegger renheten og distraherer fra essensen av produktet, og vi tenker begge på hvordan vi kan få produktene våre til å se helt rene og perfekte ut."

Det Jony Ive-ledede designstudioet i første etasje i Infinite Loop 2-bygningen på Apples campus er gjemt bak tonede vinduer og tunge pansrede dører. Bak dem er en innglasset resepsjon, der to kvinnelige assistenter vokter inngangen. Selv de fleste Apple-ansatte har ikke gratis tilgang her. De fleste intervjuene jeg gjorde med Jony Ive for denne boken fant sted andre steder, men ved en anledning, i 2010, arrangerte jeg at jeg skulle tilbringe en ettermiddag i studio, se på alt og snakke om hvordan Ive og Jobs jobbet sammen her.

Til venstre for inngangen er en åpen plass hvor de unge designerne har pultene sine, og til høyre er et lukket hovedrom med seks lange stålbord hvor de jobber med de kommende modellene. Bak hovedrommet ligger et studio med en rekke dataarbeidsstasjoner, hvorfra man kommer inn i et rom med støpemaskiner som gjør det som står på skjermene til skummodeller. Deretter er det et kammer med en sprayrobot som sørger for at modellene ser ekte ut. Det er stramt og industrielt her, alt i metallisk grå dekor. Kronene på trærne bak vinduene skaper bevegelige figurer på det mørke glasset i vinduene. Techno og jazzlyd i bakgrunnen.

Så lenge Jobs var frisk spiste han lunsj med Ive nesten hver dag, og på ettermiddagen dro de på turné i studio sammen. Umiddelbart etter at Jobs kom inn, inspiserte Jobs tabellene over kommende produkter for å sikre at de stemte overens med Apples strategi, og undersøkte den utviklende formen til hver med sine egne hender. Vanligvis var det bare de to. De andre designerne så først opp fra arbeidet når de kom, men holdt respektfull avstand. Hvis Jobs ønsket å løse noe spesifikt, ville han ringe sjefen for mekanisk design eller noen andre fra Ives underordnede. Når han var spent på noe eller hadde en idé om selskapets strategi, tok han noen ganger med seg administrerende direktør Tim Cook eller markedssjef Phil Schiller til studioet. Jeg har beskrevet hvordan det gikk:

«Dette fantastiske rommet er det eneste stedet i hele selskapet hvor du kan se deg rundt og se alt vi jobber med. Når Steve kommer, setter han seg ved et av bordene. Når vi for eksempel jobber med den nye iPhonen, tar han en stol og begynner å leke med forskjellige modeller, ta på dem og snu dem i hendene og si hvilken han liker best. Så ser han over de andre bordene, det er bare han og meg, og undersøker hvordan de andre produktene utvikles. På et øyeblikk får han en idé om hele situasjonen, den nåværende utviklingen av iPhone, iPad, iMac og laptop, alt vi har med å gjøre. Takket være dette vet han hva bedriften bruker energi på og hvordan ting henger sammen. Og noen ganger sier han: 'Gjør det mening å gjøre dette? Vi vokser mye her,' eller noe lignende. De prøver å oppfatte ting i forhold til hverandre, og det er ganske utfordrende i en så stor bedrift. Når han ser på modellene på bordene, er han i stand til å se fremtiden for de neste tre årene.

En stor del av den kreative prosessen er kommunikasjon. Vi går også stadig rundt bordene og leker med modellene. Steve liker ikke å undersøke komplekse tegninger. Han må se modellen, holde den i hånden, ta på den. Og han har rett. Noen ganger blir jeg overrasket over at modellen vi lager ser ut som dritt, selv om den så flott ut på CAD-tegningene.

Steve elsker å komme hit fordi det er stille og fredelig. Et paradis for en visuelt orientert person. Ingen formell designevaluering, ingen kompleks beslutningstaking. Tvert imot tar vi beslutninger ganske greit. Siden vi jobber med produktene våre på daglig basis, diskuterer vi alt sammen hver gang og klarer oss uten dumme presentasjoner, vi risikerer ikke store uenigheter."

Den dagen jeg besøkte studioet, overvåket Ive utviklingen av en ny europeisk plugg og kontakt for Macintosh. Dusinvis av skummodeller ble støpt og malt i selv de fineste varianter for undersøkelse. Noen lurer kanskje på hvorfor designsjefen driver med slike ting, men Jobs var selv med på å overvåke utviklingen. Siden opprettelsen av en spesiell strømforsyning for Apple II, har Jobs ikke bare vært opptatt av konstruksjonen, men også med utformingen av slike komponenter. Han har personlig patent på en "hvit kraftkloss" for MacBook eller for en magnetisk kontakt. For fullstendighetens skyld: fra begynnelsen av 2011 ble han registrert som medoppfinner på to hundre og tolv forskjellige patenter i USA.

Ive og Jobs var også lidenskapelig opptatt av emballasjen til forskjellige Apple-produkter, hvorav noen også patenterte. For eksempel er patentnummer D558,572 utstedt i USA 1. januar 2008 for en iPod nano-boks. De fire tegningene viser hvordan enheten er plassert i vuggen når boksen er åpen. Patentnummer D596,485, utstedt 21. juli 2009, er igjen for iPhone-dekselet, det solide dekselet og den lille skinnende plastkroppen inni.

Mike Markkula forklarte Jobs tidlig at folk dømmer «en bok etter omslaget», så det er viktig å fortelle ved omslaget at det er en perle inni. Enten det er en iPod mini eller en MacBook Pro, vet Apple-kunder allerede hvordan det er å åpne et godt laget etui og se hvor nøye produktet er plassert inni. "Steve og jeg brukte mye tid på forsiden," sier Ive. «Jeg elsker når jeg pakker opp noe. Hvis du vil gjøre produktet spesielt, tenk på utpakkingsritualet. Emballasje kan være teater, det kan være en ferdig historie.»

Ive, som hadde den følsomme natur som en artist, ble noen ganger irritert når Jobs tok for mye æren. Kollegene hans ristet på hodet over denne vanen hans i årevis. Noen ganger har jeg følt meg litt pysete med Jobs. "Han så på ideene mine og sa: 'Dette er ikke bra, dette er ikke bra, jeg liker dette'," husker Ive. «Og så satt jeg blant publikum og hørte ham snakke om noe som om det var hans idé. Jeg følger nøye med på hvor hver idé kommer fra, jeg fører til og med en dagbok over ideene mine. Så jeg blir veldig trist når de tilegner seg et av designene mine.» Jeg har også trangt når utenforstående hevder at Apple står på Jobs sine ideer. "Det setter Apple i en stor ulempe som selskap," sier Ive rett ut, men rolig. Så tar han en pause og erkjenner etter et øyeblikk hvilken rolle Jobs egentlig spiller. "Ideene som teamet mitt og jeg kommer opp med ville være helt ubrukelige uten at Steve presset oss, jobbet med oss ​​og overvunnet hindringer som ville hindre oss i å gjøre ideene våre til et konkret produkt."

.