Lukk annonse

Da Apple annonserte sin egen plattform for FaceTime-videosamtaler ved lanseringen av iPhone 4, var jeg absolutt ikke den eneste som var skeptisk. Videochatting er kun tilgjengelig via en WiFi-tilkobling og kan bare gjøres på den nyeste iPhone og iPod touch så langt. Apple kaller det en milepæl innen videosamtaler, men er det ikke mer en "milepæl"? Her er en liten tanke om emnet videosamtaler – ikke bare på iPhone.

Naiv FaceTime

Å introdusere et alternativ til enhver veletablert tjeneste er ganske ofte et lotterispill, og i mange tilfeller ender det i fiasko. Med sin FaceTime prøver Apple å lage en hybrid mellom klassiske videosamtaler og videochat. I det første tilfellet er det en minimalt brukt tjeneste. Nesten hver nye mobil har et frontvendt kamera, og ærlig talt, hvor mange av dere har noen gang brukt det til å foreta en videosamtale? Det andre tilfellet gir mer mening. En gratis video vil helt sikkert tiltrekke seg flere mennesker enn om de måtte betale ekstra for den, men det er to store begrensninger:

  • 1) Wi-Fi
  • 2) Plattform.

Hvis vi ønsker å bruke FaceTime, kan vi ikke klare oss uten en WiFi-tilkobling. På tidspunktet for samtalen må begge parter være koblet til det trådløse nettverket, ellers kan ikke samtalen foretas. Men det er nesten en utopi i dag. Amerikanere, som har WiFi-hotspots på hvert hjørne i store byer, er kanskje ikke begrenset av denne begrensningen, men det gir oss, innbyggerne i den ikke så overteknologiske resten av verden, en liten sjanse til å få kontakt med personen det gjelder. i det nøyaktige øyeblikket når vi begge er på WiFi. Det vil si med mindre vi begge er spesielle med en tilkoblet ruter.

Hvis du tenker tilbake på noen av Apple-annonsene som promoterer FaceTime, husker du kanskje bildet av legen som utførte en ultralyd på den vordende moren, og den andre parten, en venn på telefonen, har muligheten til å se hans fremtidige avkom på Observere. Husk nå sist du koblet til WiFi på legekontoret ditt. Husker du ikke? Prøv "aldri". Og som vi vet – ingen WiFi, ingen FaceTime. Det andre punktet utelukker praktisk talt helt bruken av FaceTime. Videosamtaler kan bare foretas mellom enheter iPhone 4 – iPod touch 4G – Mac – iPad 2 (minst denne muligheten antas). Beregn nå hvor mange av dine venner/bekjente/slektninger som eier en av disse enhetene og som du ønsker å foreta en videosamtale med. Er det ikke mange av dem? Og ærlig talt, er du overrasket?

Dominerende Skype

På den andre siden av barrikaden er en tjeneste som brukes av millioner av mennesker over hele verden hver dag. Skype har i løpet av sin eksistens blitt et slags synonym og standard for videochat. Takket være den dynamiske kontaktlisten kan du umiddelbart se hvem du kan ringe, slik at du ikke trenger å bekymre deg for om vedkommende virkelig er koblet til det trådløse nettverket. En annen stor fordel er at Skype er på tvers av plattformer. Du kan finne den på alle tre operativsystemene (Windows/Mac/Linux) og sakte på hver mobilplattform for smarttelefoner.

Det var ikke lenge siden at Skype gjorde videosamtaler tilgjengelig for iPhone-brukere på iPhone 4 ved å bruke Apple-telefonens frontkamera (og i forlengelse bakre). Det kan ha satt den siste spikeren i FaceTimes kiste. Det gir brukerne et valg - å bruke en velprøvd tjeneste som jeg og mine bekjente bruker, eller å begi seg ut i det ukjente vannet av pseudo-videosamtaler på en protokoll som praktisk talt ingen bruker? Hva vil være ditt valg? FaceTime har ingenting ekstra å tilby mot Skype, mens Skype tilbyr alt FaceTime gjør og mye mer.

I tillegg registrerer sosiologi også Skype-løsningen. Folk som bruker videochat i en eller annen form, skiller den fra telefonsamtaler. Å snakke i telefon har blitt en normal rutine for oss, noe vi gjør med enheten festet til øret, samtidig som vi fortsatt kan gjøre mange andre ting – gå, stryke, kjøre (men Jablíčkář er ikke ansvarlig for tapet av kjørepunkter). På den annen side er videochat et slags symbol på fred. Det som vi setter oss ned til hjemme, legger oss ned og vet at vi ikke rekker t-banen innen et minutt. Ideen om å gå nedover gaten med en utstrakt hånd som holder en telefon rettet slik at den andre parten i det minste kan se ansiktet vårt er ganske komisk og vil bare være til fordel for smågatetyver. Dette er nettopp grunnen til at videosamtaler neppe vil ta av som en vanlig metode for mobilkommunikasjon når som helst snart. Som et siste argument vil jeg slå fast at video via Skype også kan overføres over et mobilt 3G-nettverk.

Alt som gjenstår er å uttale det endelige ortelet og kåre vinneren. Men er det mulig å snakke om en vinner når praktisk talt ingen kamp fant sted? Internett og teknologiens verden er full av ambisiøse prosjekter, hvorav noen lykkes og mange ikke. La oss huske for eksempel et eldre prosjekt fra Apple - OpenDoc eller fra Google – Wave a Buzz. Sistnevnte burde for eksempel vært et alternativ til det etablerte Twitter-nettverket. Og for en Buzz han var. Derfor frykter jeg at FaceTime før eller siden havner i historiens digitale avgrunn, etterfulgt av et annet sosialt eksperiment fra Apple kalt Ping.

.