Lukk annonse

Og jeg har det bekreftet. Det eneste den nye iPad mini mangler for perfeksjon er Retina-skjermen. Uten tortur innrømmer jeg at da jeg for en tid siden fikk vite at Apple faktisk forbereder en mindre iPad, banket jeg på pannen. Til slutt endret imidlertid min mening sammen med kravene, og jeg ser nå iPad mini som den ideelle etterfølgeren til min iPad 3.

Hos den tsjekkiske Apple Premier Reseller begynte iPad mini å selges i dag, akkurat som i resten av verden (foreløpig bare Wi-Fi-versjonen), så jeg satte umiddelbart i gang å prøve den ut. En til landet umiddelbart i redaksjonen vår. Og jeg må si at iPad mini umiddelbart vant meg. Den minste av Apples nettbrett er et fantastisk stykke jern som slår enda størrebroren. Behandlingen er virkelig på et høyt nivå og de hvite og svarte versjonene ser veldig elegante ut.

Der iPad mini virkelig scorer er i størrelse og vekt. I dag fikk jeg muligheten til å sammenligne iPad mini og iPad 3 side om side, og den doble vekten på den store iPaden merkes selvsagt. iPad mini er ment å holdes i én hånd, slik Apple presenterer, og i tillegg til den lette vekten er hele chassiset designet for å holde iPad mini bedre. Selvfølgelig går alt på bekostning av en mindre skjerm, som absolutt er den største fordelen med iPad mini, det vil si størrelsen.

Da jeg så iPad mini live for første gang og sammenlignet den med iPad 3, virket optisk forskjellen på skjermen enorm. Tross alt er det mindre enn to tommer og du kan si det, men her handler det om den personlige preferansen til hver bruker, hva de vil bruke skjermen til en slik enhet til. Personlig har jeg i det siste hovedsakelig brukt iPad til å lese diverse materialer og konsumere innhold i betydningen å lese Twitter, Facebook eller e-post, så iPad mini-skjermen ville være nok for meg.

[do action="quote"]Der iPad mini virkelig scorer er dimensjoner og vekt.[/do]

Problemet kommer imidlertid i kvaliteten på skjermen. At iPad mini ikke skal ha Retina-skjerm har selvsagt vært kjent siden introduksjonen, og for meg personlig var det det største spørsmålstegnet og det avgjørende hvordan iPad mini vil imponere meg som sådan. Forskjellen mellom iPad mini-skjermen og iPads Retina-skjerm er sterk, det kan ikke nektes for det, og det kommer til å bli en veldig tøff overgang for tredjegenerasjons iPad-eiere. Han blir raskt vant til den fine skjermen med høy pikseltetthet og tar nesten ikke et skritt tilbake. Ved første øyekast kan du se at ikonene på iPad mini ikke er like perfekt glatt ut som på iPad med Retina-skjerm, og jeg tør påstå at selve skjermen ofte vil være den avgjørende faktoren for at nåværende iPad 3-brukere ikke kjøper en mindre nettbrett. iPad mini er imidlertid helt ideell for de som har hatt en eldre iPad 2 eller planlegger å kjøpe sin første iPad.

iPad mini er den perfekte enheten for de vanligste oppgavene, som allerede nevnte å lese e-poster, surfe på nettet, lese bøker, blader og andre artikler. Du kan argumentere for at det absolutt finnes billigere nettbrett på markedet for slike oppgaver, men forbindelsen med Apples økosystem spiller til fordel for iPad mini, som ikke trenger å bli detaljert her. Kort sagt, alle som ønsker å kjøpe en iPad vil rett og slett kjøpe den og ikke se på konkurrentene.

Personlig diskuterer jeg fortsatt om det er verdt det å kjøpe en iPad mini nå og miste Retina-skjermen til iPad 3 i stedet for å vente noen måneder på at Apple skal introdusere neste generasjon med en forbedret skjerm. Det er fullt mulig at Apple ikke kan vente et helt år med å innovere sitt nye, hete produkt. Men gitt det jeg har brukt iPad til de siste månedene, gir nesten åttetommers versjonen mer og mer mening for meg. Jeg tar iPad-en i hånden spesielt når jeg er på reise, der flere mobilparametere er nyttige. Men uten mobilnettverksforbindelse gir iPad ingen mening for meg, så jeg vil uansett utsette avgjørelsen min i minst en måned.

Men tilbake til selve iPad mini, som kanskje føles mer som en forstørret iPod touch enn en nedskalert iPad med Retina-skjerm. Dette ble for eksempel bekreftet for meg når jeg skrev. Jeg var litt bekymret for programvaretastaturet på den mindre skjermen på forhånd. Tastaturet var tross alt akkurat passe bredde for en stor iPad, og etter litt øvelse kunne du skrive på det relativt raskt med nesten alle fingrene. Det var tydelig at på den mindre skjermen på iPad mini ville ikke så mange fingre brettes så lett, noe som ble bekreftet for meg, men den mindre skjermen har en annen fordel - når du holder nettbrettet med de resterende fingrene fra bunnen, er det lettere å skrive med to tomler, da de dekker hele tastaturet, noe som ikke var tilfelle med stor iPad mulig. Og hvis du fortsatt ikke når alle knappene, kan tastaturet deles i to. Selv om jeg egentlig ikke brukte det stående tastaturet på tredje generasjons iPad, ser det mye mer brukbart ut på iPad mini. Det er like kvikk som å skrive på en iPhone. iPad mini er definitivt ikke beregnet for å skrive essays, men det er absolutt tilstrekkelig for å sende en e-post eller skrive en annen melding.

Siden iPad mini også er den første iOS-enheten som har to stereohøyttalere, testet vi kort hvordan de spiller, og ytelsen deres er sammenlignbar med iPad 3, selv om den på høyeste volum allerede rister det lille nettbrettet. Ved første øyekast var det kanskje bare Lightning-kontakten og annerledes utformede knapper for volumkontroll som fanget meg. Og når det gjelder fargen, sier jeg svart for meg selv - i en tid da Apple lager alt i unibodies i aluminium, er en ren svart enhet en interessant diversifisering av porteføljen.

.