Lukk annonse

Nesten umiddelbart etter premiere av den nye MacBook Air begynte spekulasjonene om det spesifikke maskinvareutstyret, som Apple-representantene ikke spesifiserte på scenen - spesifikt var det ikke klart hvilken prosessor som er i den nye Air og derfor hvilken ytelse vi kan forvente av den. I løpet av de siste dagene har støvet lagt seg litt, og nå er det på tide å ta en ny titt på prosessorene i MacBook Air og forklare alt igjen, slik at alle som er interessert i dette nye produktet kan forstå og ta en informert avgjørelse om de skal kjøpe det eller ikke.

Før vi går til kjernen av saken, er det nødvendig å se på både historien og produkttilbudet til Intel for at teksten nedenfor skal gi mening. Intel deler prosessorene inn i flere klasser i henhold til deres energiforbruk. Dessverre endres betegnelsen på disse klassene ofte, og derfor er det lettere å navigere etter TDP-verdien. De høyeste i dette segmentet er fullverdige stasjonære prosessorer med en TDP på ​​65W/90W (noen ganger enda mer). Nedenfor er mer økonomiske prosessorer med en TDP fra 28W til 35W, som finnes i kraftige bærbare datamaskiner med kvalitetskjøling, eller produsenter installerer dem i stasjonære systemer der slik ytelse ikke er nødvendig. Følgende er prosessorer som for øyeblikket er merket som U-serier, som har en TDP på ​​15 W. Disse kan sees på de fleste vanlige bærbare datamaskiner, bortsett fra de der det virkelig er minimal plass og det ikke er mulig å installere noe aktivt kjølesystem i chassis. For disse tilfellene finnes det prosessorer fra Y-serien (tidligere Intel Atom), som tilbyr TDP-er fra 3,5 til 7 W og vanligvis ikke trenger aktiv kjøling.

TDP-verdien angir ikke ytelse, men energiforbruket til prosessoren og mengden varme som prosessoren sprer ved bestemte driftsfrekvenser. Det er derfor en slags guide for datamaskinprodusenter som kan få en ide om den valgte prosessoren er egnet for det spesifikke systemet (med tanke på kjøleeffektivitet). Dermed kan vi ikke sette likhetstegn mellom TDP og ytelse, selv om det ene kan indikere verdien av det andre. Flere andre ting gjenspeiles i det generelle TDP-nivået, for eksempel de maksimale arbeidsfrekvensene, aktiviteten til den integrerte grafikkjernen, etc.

Endelig har vi teorien bak oss og kan se ut i praksis. Noen timer etter keynoten viste det seg at nye MacBook Air vil ha en i5-8210Y CPU. Det vil si en dual core med HyperThreading-funksjon (4 virtuelle kjerner) med driftsfrekvenser på 1,6 GHz til 3,6 GHz (Turbo Boost). I følge den grunnleggende beskrivelsen ser prosessoren veldig ut som prosessoren i 12-tommers MacBook, som også er 2 (4) kjerner med litt lavere frekvenser (prosessoren i 12-tommers MacBook er også den samme for alle prosessorkonfigurasjoner, det er den samme brikken som avviker bare aggressiv timing). Dessuten er prosessoren fra nye Air også på papiret veldig lik basisbrikken fra den billigste varianten av MacBook Pro uten Touch Bar. Her er i5-7360U, det vil si igjen 2 (4) kjerner med frekvenser på 2,3 GHz (3,6 GHz Turbo) og en kraftigere iGPU Intel Iris Plus 640.

På papiret er de ovennevnte prosessorene veldig like, men forskjellen er implementeringen i praksis, som er direkte relatert til ytelsen. Prosessoren i 12-tommers MacBook tilhører gruppen av de mest økonomiske prosessorene (Y-serien) og har en TDP på ​​kun 4,5W, med det faktum at denne verdien er variabel med gjeldende brikkefrekvensinnstilling. Når prosessoren kjører med en frekvens på 600 MHz, er TDP 3,5 W, når den kjører med en frekvens på 1,1-1,2 GHz, er TDP 4,5 W, og når den kjører med en frekvens på 1,6 GHz, TDP er 7W.

I dette øyeblikket er neste trinn kjøling, som med sin effektivitet gjør at prosessoren kan overklokkes til høyere driftsfrekvenser lenger, det vil si å ha høyere ytelse. Når det gjelder 12-tommers MacBook, er kjølekapasiteten den største hindringen for høyere ytelse, ettersom fraværet av en vifte i stor grad begrenser mengden varme som chassiset er i stand til å absorbere. Selv om den installerte prosessoren har en deklarert Turbo Boost-verdi på opptil 3,2 GHz (i den høyeste konfigurasjonen), vil prosessoren kun nå dette nivået minimalt, da temperaturen ikke tillater det. Det er av denne grunn at det nevnes hyppig "struping", når prosessoren i 12-tommers MacBook varmer opp for mye under belastning, må den underklokkes, og dermed redusere ytelsen.

Går du videre til MacBook Pro uten Touch Bar, er situasjonen annerledes. Selv om prosessorene fra MacBook Pro uten TB og den fra 12-tommers MacBook er veldig like (brikkearkitekturen er nesten identisk, de skiller seg bare i nærvær av en kraftigere iGPU og andre småting), er løsningen i MacBook Pro er mye kraftigere. Og kjølingen har skylden, som i dette tilfellet er mange ganger mer effektiv. Dette er et såkalt aktivt kjølesystem som bruker to vifter og et heatpipe for å overføre varme fra prosessoren til utsiden av chassiset. Takket være dette er det mulig å stille inn prosessoren til høyere frekvenser, utstyre den med en kraftigere grafikkenhet osv. I hovedsak er dette imidlertid fortsatt nesten identiske prosessorer.

Dette bringer oss til sakens kjerne, som er prosessoren i den nye MacBook Air. Mange brukere var skuffet over at Apple bestemte seg for å utstyre den nye Air med en prosessor fra Y-familien (dvs. med en TDP på ​​7 W), da den forrige modellen inneholdt en "fullverdig" prosessor med en TDP på ​​15 W. bekymringer om manglende ytelse kan ikke være feilplassert. MacBook Air – som Pro – har aktiv kjøling med en enkelt vifte. Prosessoren vil dermed kunne bruke høyere driftsfrekvenser, da det vil være konstant varmefjerning. For øyeblikket går vi inn i et noe uutforsket område, da en bærbar PC med Y-serie prosessor som har aktiv kjøling ennå ikke har dukket opp på markedet. Så vi har ingen informasjon om hvordan CPU'en oppfører seg under disse forholdene.

Apple har åpenbart den nevnte informasjonen og har satset på denne løsningen ved utformingen av den nye Air. Apples ingeniører bestemte at det ville være bedre å utstyre den nye Air med en potensielt svakere prosessor, som imidlertid ikke ville begrenses på noen måte av kjøling og dermed kunne jobbe mer regelmessig ved maksimale frekvenser, enn å utstyre den med en avkortet (underklokket) 15 W CPU, hvis ytelse kanskje ikke er så mye høyere til slutt, mens forbruket absolutt er det. Det er nødvendig å ta hensyn til hva Apple ønsket å oppnå i dette tilfellet – først og fremst 12 timers batterilevetid. Når de første testene dukker opp kan det veldig realistisk vise at prosessoren i nye Air bare er litt tregere enn søsken i MacBook Pro uten Touch Bar, med betydelig lavere energiforbruk. Og det er sannsynligvis et kompromiss som de fleste fremtidige eiere ville være villige til å inngå. Apple hadde absolutt begge prosessorene tilgjengelig under utviklingen av nye Air, og det kan forventes at ingeniørene vet hva de driver med. I løpet av de neste dagene får vi se hvor stor forskjell det egentlig er på en 7W og en 15W prosessor i praksis. Kanskje vil resultatene likevel overraske oss, og det på en god måte.

MacBook Air 2018 sølv plassgrå FB
.