Lukk annonse

Når du har en iPhone, iPad, MacBook liggende på skrivebordet og du hele tiden leter etter klokken eller den nye Apple TV, er det vanskelig å forestille seg at du kan forlate dette såkalte epleøkosystemet med et fingerknips. Men jeg tok på skylapper og prøvde å bytte ut MacBook – mitt viktigste arbeidsverktøy – med en Chromebook i en måned.

For noen kan dette virke som en helt irrasjonell avgjørelse. Men etter fem år med en 13-tommers MacBook Pro, som sakte holdt på å kveles og gjorde meg klar til å erstatte den med en nyere maskinvare, lurte jeg rett og slett på om det kunne være noe annet enn en annen Mac i spillet. Så jeg lånte en måned 13-tommers Acer Chromebook White Touch med en berøringsskjerm.

Hovedmotivasjonen? Jeg satte opp en (in)ligning der datamaskinen på den ene siden kostet en tredjedel til en fjerdedel av prisen og på den andre ulempen denne betydelige besparelsen medfører, og jeg ventet på å se hvilket merke jeg ville kunne sette i slutten.

En MacBook eller en overpriset skrivemaskin

Da jeg kjøpte den nevnte 2010-tommers MacBook Pro i 13, ble jeg umiddelbart forelsket i OS X. Etter å ha byttet fra Windows ble jeg imponert over hvor moderne, intuitivt og vedlikeholdsfritt systemet var. Jeg ble selvfølgelig raskt vant til den perfekte styreflaten, høykvalitets bakgrunnsbelyst tastatur og en overraskende stor mengde god programvare.

Jeg er på ingen måte en krevende bruker, på Mac skriver jeg hovedsakelig tekster for redaksjonen og til skolen, håndterer elektronisk kommunikasjon og redigerer av og til et bilde, men likevel begynte jeg å føle at den eldre maskinvaren allerede begynner å kreve en endring . Synet av å bruke tretti til førti tusen eller så på en "skrivemaskin" flyttet oppmerksomheten min fra MacBook Airs og Pros til Chromebook også.

En datamaskin med operativsystem fra Google, basert på Chrome-nettleseren, (i hvert fall på papiret) oppfylte de fleste kravene jeg har til en bærbar PC. Enkelt, jevnt og vedlikeholdsfritt system, immun mot vanlige virus, lang batterilevetid, styreflate av relativt høy kvalitet. Jeg så heller ingen store hindringer med programvaren, for de fleste tjenestene jeg bruker er også tilgjengelige på nettet, altså direkte fra Chrome uten problemer.

Acer Chromebook White Touch er helt uforlignelig med MacBook med en prislapp på 10 tusen og det er en annen systemfilosofi, men jeg la MacBook-en min i en skuff i en måned og dukket hodestups inn i verden kalt Chrome OS.

Vær oppmerksom på at dette ikke er en objektiv evaluering eller gjennomgang av Chrome OS eller Chromebook som sådan. Dette er helt subjektive erfaringer som jeg fikk etter å ha levd med en Chromebook i en måned etter år med bruk av MacBook hver dag, og som til slutt hjalp meg med å løse dilemmaet om hva jeg skulle gjøre med datamaskinen.

Å gå inn i Chrome OS-verdenen var en lek. Den første konfigurasjonen tar bare noen få minutter, så er det bare å logge på med Google-kontoen din og Chromebooken er klar. Men siden Chromebook praktisk talt bare er en inngangsport til Internett og Google-tjenestene som kjører på den, var det å forvente. Kort sagt, det er ingenting å stille inn.

Når jeg forlot MacBook, var jeg med rette mest bekymret for styreflaten, da Apple ofte ligger langt foran konkurrentene på denne komponenten. Heldigvis har Chromebook vanligvis en god styreflate. Dette ble bekreftet for meg med Acer, så det var ikke noe problem med styreflaten og bevegelsene som jeg ble vant til i OS X. Skjermen var også behagelig, med en oppløsning på 1366 × 768 som ligner på MacBook Air. Det er ikke Retina, men det kan vi ikke ha i en datamaskin til 10 tusen heller.

Den vesentlige forskjellen mellom denne modellen og MacBook er at skjermen er berøringsfølsom. I tillegg reagerte Chromebook perfekt på berøring. Men jeg må innrømme at jeg ikke har sett noe på berøringsskjermen på en hel måned som jeg ville vurdert som en høy merverdi eller et konkurransefortrinn.

Med fingeren kan du bla gjennom siden på skjermen, zoome inn på objekter, merke tekst og lignende. Men selvfølgelig kan du gjøre alle disse aktivitetene på styreflaten, minst like komfortabelt og uten en fet skjerm. Hvorfor montere en berøringsskjerm på en bærbar PC med klassisk design (uten avtakbart tastatur) er fortsatt et mysterium for meg.

Men til syvende og sist handler det ikke så mye om maskinvaren. Chromebook tilbys av en rekke produsenter, og selv om tilbudet er noe begrenset i vårt land, kan de fleste enkelt velge en enhet med den maskinvaren som passer dem. Det handlet mer om å se om jeg ville være i stand til å eksistere i Chrome OS-miljøet over lengre tid.

Det positive er at systemet kjører behagelig problemfritt takket være dets lite krevende natur, og Chromebooken er perfekt for å surfe på Internett. Men jeg trenger litt mer enn bare en nettleser på datamaskinen min, så jeg måtte umiddelbart besøke selvbetjeningsbutikken som heter Chrome Web Store. Der burde det vært svaret på spørsmålet om et nettleserbasert system kunne konkurrere med et fullverdig operativsystem, i hvert fall på den måten jeg trenger det.

Da jeg gikk gjennom nettsidene til tjenester som jeg bruker hver dag på iOS eller OS X gjennom applikasjoner, fant jeg ut at de aller fleste av dem kan brukes via en nettleser. Noen av tjenestene har da en egen applikasjon som du kan installere på Chromebooken din fra Chrome Nettmarked. Nøkkelen til Chromebooks suksess bør være denne butikken med tillegg og utvidelser for Chrome-nettleseren.

Disse tilleggene kan ha form av enkle funksjonelle ikoner i Chrome-overskriften, men de kan også være nesten fullverdige native applikasjoner med muligheten til å fungere selv uten internettforbindelse. Chromebook lagrer dataene til disse appene lokalt og synkroniserer dem med nettet når du kobler til Internett igjen. Googles kontorapplikasjoner, som er forhåndsinstallert på Chromebook, fungerer på samme måte og kan også brukes uten Internett-tilkobling.

Så det var ikke noe problem med en hel rekke aktiviteter på Chromebook. Jeg brukte Google Docs eller den ganske solide Minimalist Markdown Editor for å skrive tekstene. Jeg ble vant til å skrive i Markdown-format for en tid siden, og nå vil jeg ikke tillate det. Jeg installerte også raskt Evernote og Sunrise på Chromebooken min fra Chrome Nettmarked, noe som gjorde at jeg enkelt fikk tilgang til notatene og kalenderne mine, selv om jeg bruker iCloud til å synkronisere kalenderne mine.

Som jeg allerede har skrevet bruker jeg i tillegg til å skrive også MacBook til mindre bilderedigering, og det var det ikke noe problem med på Chromebooken heller. En rekke praktiske verktøy kan lastes ned fra Chrome Nettmarked (for eksempel kan vi nevne Polarr Photo Editor 3, Pixlr Editor eller Pixsta), og i Chrome OS er det til og med en standardapplikasjon som muliggjør alle grunnleggende justeringer. Jeg kom ikke over her heller.

Det oppstår imidlertid vanskeligheter hvis du i tillegg til kalenderen også bruker andre Apple-netttjenester. Chrome OS, ikke overraskende, forstår rett og slett ikke iCloud. Selv om iCloud-nettgrensesnittet vil tjene til å få tilgang til dokumenter, e-poster, påminnelser, bilder og til og med kontakter, er ikke en slik løsning akkurat toppen av brukervennlighet og er mer en midlertidig løsning. Kort sagt, disse tjenestene kan ikke nås gjennom native applikasjoner, noe som er vanskelig å venne seg til, spesielt med e-post eller påminnelser.

Løsningen – slik at alt fungerer med samme intensjoner som før – er klar: bytt helt til Google-tjenester, bruk Gmail og andre, eller se etter applikasjoner som har en egen synkroniseringsløsning og ikke fungerer via iCloud. Det kan også være vanskelig å migrere til Chrome, som du i utgangspunktet må bytte til på alle enheter dersom du ikke vil miste bokmerkesynkronisering eller oversikt over åpne sider. I dette tilfellet er det nødvendig å erstatte leselisten med en annen applikasjon, som har blitt en stor fordel med Safari over tid.

Så det kan være et problem med Chromebooken her, men det må innrømmes at dette er et løsbart problem. Heldigvis trenger en person i utgangspunktet bare å bytte til litt andre tjenester, og han kan fortsette å jobbe med praktisk talt den samme arbeidsflyten han var vant til på Mac. Mer eller mindre alle Apple-tjenester har sin konkurrerende multiplattform-ekvivalent. Faktum er imidlertid at konkurrentene ikke alltid tilbyr så enkle og brukervennlige løsninger.

Men selv om jeg faktisk forlot mange tjenester for en tid på grunn av Chromebook og byttet til alternative løsninger, fant jeg til slutt ut at uansett hvor fristende ideen om å jobbe i en enkelt nettleser kan høres ut, er native applikasjoner fortsatt noe jeg kan ikke forlate i arbeidsflyten min.

På Mac ble jeg for vant til bekvemmeligheten og muligheten til å bruke tjenester som Facebook Messenger eller WhatsApp i native applikasjoner, lese Twitter gjennom den uovertrufne Tweetbot (nettgrensesnittet er ikke nok for en "avansert" bruker), motta meldinger via ReadKit (Feedly fungerer også på nettet, men ikke så komfortabelt) og administrer passord, igjen i det uovertrufne 1Password. Selv med Dropbox viste ikke den rent nettbaserte tilnærmingen seg å være optimal. Tapet av den lokale synkroniseringsmappen reduserte brukervennligheten. Å gå tilbake til nettet føltes ofte som et skritt tilbake, ikke noe som skulle være fremtiden.

Men apper var kanskje ikke det jeg savnet mest med Chromebook. Det var ikke før jeg forlot MacBook at jeg skjønte hvilken enorm merverdi av Apple-enheter er deres sammenkobling. Å koble til iPhone, iPad og MacBook ble så åpenbart for meg over tid at jeg praktisk talt begynte å ignorere det.

Det faktum at jeg kan svare på et anrop eller sende en SMS på en Mac, aksepterte jeg på et blunk, og jeg hadde aldri forestilt meg hvor vanskelig det ville være å si farvel til det. Handoff-funksjonen er også perfekt, noe som også gjør deg fattigere. Og det er mange slike småting. Kort fortalt er Apple-økosystemet noe brukeren raskt blir vant til, og etter en stund skjønner de ikke lenger hvor spesielt det er.

Derfor er følelsene mine for Chromebook etter en måneds bruk blandede. For meg, en langvarig bruker av Apple-enheter, var det rett og slett for mange fallgruver under bruk som frarådet meg fra å kjøpe en Chromebook. Det er ikke det at jeg ikke kan gjøre noe viktig for meg på en Chromebook. Men å bruke en datamaskin med Chrome OS var langt fra så behagelig for meg som å jobbe med en MacBook.

Til slutt setter jeg et utvetydig fortegn i ligningen nevnt ovenfor. Bekvemmelighet er mer enn penger spart. Spesielt hvis det er bekvemmeligheten til hovedarbeidsverktøyet ditt. Etter å ha sagt farvel til Chromebooken, tok jeg ikke engang den gamle MacBook-en ut av skuffen og gikk rett for å kjøpe en ny MacBook Air.

Likevel var Chromebook-opplevelsen veldig verdifull for meg. Den fant ikke plass i økosystemet og arbeidsflyten min, men mens jeg brukte den, kunne jeg tenke meg mange områder som Chrome OS og bærbare datamaskiner er laget for. Chromebook har en fremtid i markedet hvis de finner den rette posisjonen.

Som en rimelig inngangsport til Internetts verden som ofte ikke støter med utseendet, kan Chromebook fungere godt i utviklingsmarkeder eller i utdanning. På grunn av sin enkelhet, vedlikeholdsfrie og spesielt minimale anskaffelseskostnader, kan Chrome OS fremstå som et mye mer passende alternativ enn Windows. Dette gjelder også seniorer, som ofte ikke trenger annet enn nettleser. Når de i tillegg kan løse andre mulige aktiviteter innenfor en enkelt applikasjon, kan det være mye lettere for dem å mestre datamaskinen.

.