Lukk annonse

De pågående rettssakene der Apple står overfor et gruppesøksmål for å skade brukere og konkurrenter med iPod- og DRM-beskyttelsen i iTunes kan ta en veldig uventet vending. Apples advokater har nå stilt spørsmål ved om det i det hele tatt er noen saksøkere i saken. Hvis innsigelsen deres ble tatt til følge, kan hele saken være over.

Selv om Apples toppledere, iTunes-sjef Eddy Cue og markedssjef Phil Schiller, vitnet i flere timer for retten torsdag, kan midnattsbrevet som Apples advokater sendte til dommer Rogers vise seg å bli mye viktigere til slutt. Ifølge dem faller ikke iPod-en som eies av Marianna Rosen fra New Jersey, en av de to navngitte saksøkerne, innenfor tidsperioden som omfattes av hele saken.

Apple er anklaget for å ha brukt et DRM-beskyttelsessystem kalt Fairplay i iTunes for å blokkere musikk kjøpt fra konkurrerende butikker, som da ikke kunne spilles av på iPod. Saksøkerne krever erstatning for eiere av iPod-er kjøpt mellom september 2006 og mars 2009, og det kan være en stor snublestein.

[do action="quote"]Jeg er bekymret for at jeg kanskje ikke har en anklager.[/do]

I det nevnte brevet hevder Apple at de sjekket serienummeret til iPod touch som Rosen kjøpte og fant ut at den ble kjøpt i juli 2009, flere måneder utenfor perioden det dreier seg om i saken. Apples advokater sa også at de ikke kunne bekrefte kjøp av andre iPod-er som Rosen hevder å ha kjøpt; for eksempel skulle iPod nano ha blitt kjøpt høsten 2007. Derfor krever de at den andre parten umiddelbart fremlegger bevis for disse kjøpene.

Det er også et problem med den andre saksøkeren, Melanie Tucker fra North Carolina, hvis kjøp Apple-advokater også vil ha bevis for, siden de fant ut at hennes iPod touch ble kjøpt i august 2010, igjen utenfor den angitte tidsperioden. Tucker vitnet om at hun kjøpte iPoden i april 2005, men at hun eide flere.

Dommer Yvonne Rogers uttrykte også bekymring over de nylig presenterte fakta, som ennå ikke er bekreftet, ettersom saksøker ennå ikke har svart. «Jeg er bekymret for at jeg ikke trenger å ha en aktor. Det er et problem," innrømmet hun, og sa at hun ville undersøke saken uavhengig, men ønsker at begge sider skal løse problemet raskt. Hvis ingen anklager kom frem, kunne hele saken henlagt.

Eddy Cue: Det var ikke mulig å åpne systemet for andre

I følge det de har sagt så langt, skal ikke begge saksøkerne eie bare én iPod, så det er mulig at Apples klage til slutt vil mislykkes. Eddy Cues vitnesbyrd med Phil Schiller kan spille en viktig rolle hvis saken fortsetter.

Førstnevnte, som står bak byggingen av alle Apple-butikker for musikk, bøker og applikasjoner, forsøkte å forklare hvorfor det kaliforniske selskapet laget sin egen beskyttelse (DRM) kalt Fairplay, og også hvorfor den ikke tillot andre å bruke den. I følge saksøkerne resulterte dette i at brukere ble låst inn i Apples økosystem og konkurrerende selgere ikke klarte å få musikken sin til iPod.

[do action="citation"]Vi ønsket å lisensiere DRM fra begynnelsen, men det var ikke mulig.[/do]

Lederen for iTunes og Apples andre nettjenester, Eddy Cue, sa imidlertid at dette var en forespørsel fra plateselskapene om å beskytte musikken, og at Apple gjorde påfølgende endringer for å øke sikkerheten til systemet sitt. Hos Apple likte de egentlig ikke DRM, men de måtte implementere det for å tiltrekke plateselskaper til iTunes, som på den tiden til sammen kontrollerte 80 prosent av musikkmarkedet.

Etter å ha vurdert alle alternativer bestemte Apple seg for å lage sitt eget Fairplay-beskyttelsessystem, som de opprinnelig ønsket å lisensiere til andre selskaper, men Cue sa at det til slutt ikke var mulig. "Vi ønsket å lisensiere DRM fra begynnelsen fordi vi trodde det var den rette tingen å gjøre og vi kunne vokse raskere på grunn av det, men til slutt fant vi ikke en måte å få det til å fungere pålitelig," sa Cue, som jobbet hos Apple siden 1989.

Det åtte dommerpanelets dom vil også i stor grad avhenge av hvordan det bestemmer iTunes 7.0- og 7.4-oppdateringene – om de hovedsakelig var produktforbedringer eller strategiske endringer for å blokkere konkurransen, noe Apples advokater allerede har innrømmet var en av effektene, selv om det tilsynelatende ikke var den viktigste. Ifølge Cue endret Apple systemet sitt, som senere ikke ville akseptere innhold fra andre steder enn iTunes, bare av én grunn: sikkerhet og de økende forsøkene på å hacke seg inn i iPoder og iTunes.

"Hvis det var et hack, måtte vi håndtere det innen en viss tidsramme, for ellers ville de plukket seg opp og gått avgårde med all musikken sin," sa Cue og refererte til sikkerhetsavtalene med plateselskapene. Apple var ikke på langt nær en like stor aktør på den tiden, så å beholde alle de kontraktsfestede plateselskapene var avgjørende for senere suksess. Så snart Apple fikk vite om hackernes forsøk, anså de det som en stor trussel.

Hvis Apple tillot flere butikker og enheter å få tilgang til systemet sitt, ville alt krasje og forårsake et problem for både Apple og brukere. «Det ville ikke fungere. Integrasjonen vi hadde laget mellom de tre produktene (iTunes, iPod og musikkbutikk – red.) ville kollapse. Det var ingen måte å gjøre det med samme suksess som vi hadde," forklarte Cue.

Phil Schiller: Microsoft har mislyktes med åpen tilgang

Markedssjef Phil Schiller snakket i samme ånd som Eddy Cue. Han husket at Microsoft prøvde å bruke den motsatte metoden med musikkbeskyttelse, men forsøket hans fungerte ikke i det hele tatt. Microsoft prøvde først å lisensiere beskyttelsessystemet til andre selskaper, men da det lanserte Zune-musikkspilleren i 2006, brukte den samme taktikk som Apple.

iPod ble laget for å fungere med bare én programvare for å administrere den, iTunes. Ifølge Schiller sørget dette alene for et smidig samarbeid med programvaren og musikkbransjen. "Hvis det var flere administrasjonsprogramvare som prøvde å gjøre det samme, ville det vært som å ha to ratt i en bil," sa Schiller.

En annen høytstående Apple-representant som bør møte ved deponeringen er avdøde Steve Jobs, som imidlertid klarte å levere deponeringen, som ble filmet, før hans død i 2011.

Hvis Apple skulle tape saken, krever saksøkerne 350 millioner dollar i erstatning, som kan bli tredoblet på grunn av antitrustlover. Saken skal etter planen pågå i seks dager til, deretter samles juryen.

kilde: The New York Times, Randen
Foto: Andrew/Flickr
.