Lukk annonse

Året var 2006. Apple var opptatt med å utvikle Project Purple, som bare en håndfull innsidere visste om. COO for Cingular, selskapet som ble en del av AT&T et år senere, Ralph de la Vega, var en av dem. Det var han som la til rette for avtalen mellom Apple og Cingular om eksklusiv distribusjon av den kommende telefonen. De la Vega var Steve Jobs' kontaktperson hos Cingular Wireless, hvis tanker gikk til å revolusjonere mobilindustrien.

En dag spurte Steve Jobs de la Vega: «Hvordan gjør du denne enheten til en god telefon? Jeg mener ikke hvordan man lager et tastatur og sånt. Poenget mitt er at de interne komponentene i radiomottakeren fungerer bra.' For disse sakene hadde AT&T en 1000-siders manual som beskriver hvordan telefonprodusenter bør bygge og optimalisere en radio for nettverket deres. Steve ba om denne håndboken i elektronisk form via e-post.

30 sekunder etter at de la Vega sendte e-posten, ringer Steve Jobs ham: "Hei, hva i helvete...? Hva skal det være? Du sendte meg det enorme dokumentet, og de første hundre sidene handler om et standardtastatur!'. De la Vega lo og svarte til Jobs: «Beklager Steve, vi ga ikke bort de første 100 sidene. De gjelder ikke deg.» Steve svarte nettopp "Greit" og la på.

Ralph de la Vega var den eneste hos Cingular som visste omtrent hvordan den nye iPhone ville se ut og måtte signere en taushetserklæring som forbød ham å avsløre noe til andre ansatte i selskapet, selv styret hadde ingen anelse om hva iPhone ville faktisk være det, og de så det først etter å ha signert en kontrakt med Apple. De la Vega kunne bare gi dem generell informasjon, som absolutt ikke inkluderte den om den store kapasitive berøringsskjermen. Etter at beskjeden kom til Cingulars teknologisjef, ringte han umiddelbart til de la Vega og kalte ham en idiot for å ha overgitt seg til Apple på denne måten. Han beroliget ham ved å si: "Stol på meg, denne telefonen trenger ikke de første 100 sidene."

Tillit spilte en nøkkelrolle i dette partnerskapet. AT&T var den største operatøren i USA, men den sto overfor mange problemer, for eksempel fallende fortjeneste fra hjemmetelefoner, som inntil da ga mesteparten av pengene. Samtidig var den nest største transportøren, Verizon, varm i hælene, og AT&T hadde ikke råd til å ta for mye risiko. Likevel satser selskapet på Apple. For første gang i historien var telefonprodusenten ikke underlagt operatørens diktater og trengte ikke å tilpasse utseendet og funksjonaliteten til hans ønsker. Tvert imot dikterte epleselskapet selv betingelsene og samlet inn tiende for bruk av tariffen til brukerne.

"Jeg har fortalt folk at du ikke satser på enheten, du satser på Steve Jobs," sier Randalph Stephenson, administrerende direktør i AT&T, som tok over Cingular Wireless rundt den tiden Steve Jobs først introduserte iPhone for verden. På den tiden begynte AT&T også å gjennomgå grunnleggende endringer i selskapets funksjon. iPhonen drev amerikanernes interesse for mobildata, noe som førte til både nettverksoverbelastning i større byer og behovet for å investere i å bygge et nettverk og skaffe radiospektrum. Siden 2007 har selskapet investert over 115 milliarder amerikanske dollar på denne måten. Siden samme dato har også mengden sendinger doblet seg hvert år. Stephenson legger til denne transformasjonen:

«IPhone-avtalen endret alt. Det endret vår kapitalallokering. Det endret måten vi tenker på spekteret. Det endret måten vi tenker på å bygge og designe mobilnettverk. Ideen om at 40 000 antennetårn ville være nok ble plutselig til ideen om at vi måtte multiplisere det antallet.»

kilde: Forbes.com
.