Lukk annonse

Det har gått noen uker siden Apple introduserte nye produkter. Etter Apple Watch, som ble diskutert hovedsakelig på grunn av det faktum at nesten ingenting faktisk var kjent om den, fokuseres det nå mest på den "bøyde" iPhone 6. Det kan imidlertid også være en tredje – og ikke mindre betydningsfull – nyhet i oktober: Apple Pay.

Den nye betalingstjenesten, som Apple går inn i hittil ukjent farvann, skal få en skarp premiere i oktober. Foreløpig vil det bare være i USA, men det kan fortsatt markere en betydelig milepæl i historien til det kaliforniske selskapet, så vel som innen finansielle transaksjoner generelt.

[do action="citation"]Apple Pay har fulgt i fotsporene til iTunes.[/do]

Dette er bare spådommer for nå, og Apple Pay kan til slutt ende opp som det nå nesten glemte sosiale nettverket Ping. Men så langt tyder alt på at Apple Pay følger i fotsporene til iTunes. Ikke bare Apple og partnerne vil ha det avgjørende ordet om suksess eller fiasko, men fremfor alt kundene. Vil vi betale for iPhones?

Kom i rett øyeblikk

Apple har alltid sagt: det er ikke viktig for oss å gjøre det først, men å gjøre det riktig. Dette var mer sant for noen produkter enn andre, men vi kan trygt bruke denne «regelen» på Apple Pay også. Det har lenge vært spekulasjoner om at Apple vil gå inn i segmentet for mobilbetalinger. Selv med tanke på konkurransen, da Google presenterte sin egen Wallet-løsning for betaling med mobile enheter i 2011, ble det anslått at Apple også måtte finne på noe.

I Cupertino liker de imidlertid ikke å forhaste seg, og når det gjelder å lage tjenester som sådan, er de nok dobbelt så forsiktige etter flere brannskader. Bare nevne Ping eller MobileMe og noen brukeres hår reiser seg. Med mobilbetaling visste Apple-ledere sikkert at de ikke kunne gjøre noe galt. På dette området handler det ikke lenger bare om selve brukeropplevelsen, men fremfor alt, på en grunnleggende måte, om sikkerhet.

Apple løste endelig Apple Pay i september 2014 da de visste at det var klart. Forhandlingene, ledet hovedsakelig av Eddy Cuo, senior visepresident for Internett-programvare og -tjenester, varte i mer enn ett år. Apple begynte å håndtere viktige institusjoner tidlig i 2013, og alle saksbehandlinger knyttet til den kommende tjenesten ble merket som «topphemmelig». Apple prøvde å holde alt skjult, ikke bare for ikke å lekke informasjon til media, men også av hensyn til konkurransen og mer fordelaktige posisjoner i forhandlinger. Ansatte i banker og andre selskaper visste ofte ikke engang hva de jobbet med. Bare viktig informasjon ble kommunisert til dem, og de fleste kunne først få helhetsbildet da Apple Pay ble introdusert for allmennheten.

[do action="quote"]De enestående avtalene sier mer om potensialet til tjenesten enn noe annet.[/do]

En suksess uten sidestykke

Da Apple bygde en ny tjeneste, møtte Apple en praktisk talt ukjent følelse. Han var på vei inn i et område han ikke hadde noen erfaring med i det hele tatt, han hadde ingen status på dette feltet, og oppgaven hans var utvetydig - å finne allierte og partnere. Eddy Cues team klarte etter måneder med forhandlinger endelig å inngå helt enestående avtaler i finanssegmentet, noe som i seg selv kan si mer om potensialet i tjenesten enn noe annet.

Apple har historisk sett vært sterke i forhandlinger. Han har klart å forholde seg til mobiloperatører, bygget en av de mest sofistikerte produksjons- og forsyningskjedene i verden, overbevist artister og utgivere om at han kan endre musikkindustrien, og nå er han på vei til neste bransje, om enn et langt skudd. Apple Pay sammenlignes ofte med iTunes, det vil si musikkindustrien. Apple klarte å samle alt de trenger for å gjøre betalingstjenesten til en suksess. Han klarte også å gjøre det med de største spillerne.

Samarbeid med betalingskortutstedere er sentralt. I tillegg til MasterCard, Visa og American Express har åtte andre selskaper signert kontrakter med Apple, og som et resultat har Apple over 80 prosent av det amerikanske markedet dekket. Avtaler med de største amerikanske bankene er ikke mindre viktige. Fem har allerede signert, fem til vil snart bli med i Apple Pay. Igjen betyr dette et stort skudd. Og til slutt kom også butikkjeder på banen, også et viktig element for å starte en ny betalingstjeneste. Apple Pay skal støtte over 200 XNUMX butikker fra dag én.

Men det er ikke alt. Disse avtalene er også enestående ved at Apple selv har tjent noe på dem. Det er ikke overraskende fra et synspunkt at uansett hvor epleselskapet opererer, ønsker det å tjene penger, og slik vil det også være med Apple Pay. Apple avtalte å få 100 cent fra hver $15 transaksjon (eller 0,15% av hver transaksjon). Samtidig klarte han å forhandle seg til cirka 10 prosent lavere gebyrer for transaksjoner som skal skje via Apple Pay.

Tro på en ny tjeneste

De nevnte avtalene er nøyaktig hva Google ikke klarte å gjøre og hvorfor e-lommeboken, Wallet, mislyktes. Andre faktorer spilte også mot Google, som mobiloperatørenes ord og umuligheten av å kontrollere all maskinvare, men grunnen til at lederne i verdens største banker og betalingskortutstedere gikk med på Apples idé er absolutt ikke bare at Apple har så gode og kompromissløse forhandlere.

Hvis vi skal peke på en bransje som utviklingsmessig holdt seg i forrige århundre, er det betalingstransaksjoner. Kredittkortsystemet har eksistert i flere tiår og har blitt brukt uten store endringer eller innovasjoner. I tillegg er situasjonen i USA betydelig verre enn i Europa, men mer om det senere. Enhver mulig fremgang eller til og med delvis endring som ville bringe ting fremover har alltid mislyktes fordi det er for mange parter involvert i bransjen. Men da Apple kom, så det ut til at alle følte en mulighet til å overvinne denne hindringen.

[do action="citation"]Bankene mener at Apple ikke er en trussel mot dem.[/do]

Det er absolutt ikke en selvfølge at banker og andre institusjoner vil ha tilgang til deres nøye bygde og bevoktede fortjeneste og også vil dele den med Apple, som går inn i deres sektor som en nybegynner. For bankene representerer inntektene fra transaksjonene enorme summer, men plutselig har de ingen problemer med å redusere gebyrene eller betale en tiende til Apple. En grunn er at bankene mener at Apple ikke er en trussel mot dem. Det kaliforniske selskapet vil ikke blande seg inn i deres virksomhet, men vil bare bli en mellommann. Dette kan endre seg i fremtiden, men for øyeblikket er det 100 % sant. Apple står ikke for slutten av kredittbetalinger som sådan, de ønsker å ødelegge plastkort så mye som mulig.

Finansinstitusjoner håper også på maksimal utvidelse av denne tjenesten fra Apple Pay. Hvis noen har det som trengs for å levere en tjeneste i denne skalaen, er det Apple. Den har både maskinvare og programvare under kontroll, noe som er helt avgjørende. Google hadde ingen slik fordel. Apple vet at når en kunde tar opp telefonen og finner den riktige terminalen, vil de aldri ha problemer med å betale. Google var begrenset av operatører og fraværet av den nødvendige teknologien i noen telefoner.

Klarer Apple å utvide den nye tjenesten massivt, vil det også bety høyere fortjeneste for bankene. Flere transaksjoner betyr mer penger. Samtidig har Apple Pay med Touch ID potensial til å redusere svindel betraktelig, noe som får bankene til å bruke mye penger. Sikkerhet er også noe som ikke bare finansinstitusjoner kunne høre om, men som også kan interessere kunder. Få ting er så beskyttende som penger, og å stole på Apple med kredittkortinformasjonen din er kanskje ikke et spørsmål med et klart svar for alle. Men Apple sørget for å være helt gjennomsiktig og ingen kunne stille spørsmål ved denne siden av saken.

Sikkerhet først

Den beste måten å forstå sikkerheten og hele funksjonen til Apple Pay er gjennom et praktisk eksempel. Allerede under introduksjonen av tjenesten understreket Eddy Cue hvor viktig sikkerhet er for Apple og at det definitivt ikke kommer til å samle inn noen data om brukere, deres kort, kontoer eller selve transaksjonene.

Når du kjøper en iPhone 6 eller iPhone 6 Plus, så langt de eneste to modellene som støtter mobilbetaling takket være NFC-brikken, må du laste inn et betalingskort i dem. Her tar du enten et bilde, iPhone behandler dataene og du får bare verifisert autentisiteten til kortet med din identitet i banken din, eller du kan laste opp et eksisterende kort fra iTunes. Dette er et steg ingen alternative tjenester tilbyr ennå, og Apple har ganske muligens blitt enige om dette med betalingskortleverandører.

Men fra et sikkerhetssynspunkt er det viktig at når iPhone skanner et betalingskort, lagres ingen data verken lokalt eller på Apples servere. Apple vil formidle forbindelsen med betalingskortutstederen eller banken som har utstedt kortet, og de vil levere Enhetskontonummer (token). Det er den såkalte tokenisering, som betyr at sensitive data (betalingskortnummer) erstattes av tilfeldige data vanligvis med samme struktur og formatering. Tokenisering håndteres vanligvis av kortutstederen, som når du bruker kortet krypterer nummeret, lager et token for det og sender det videre til selgeren. Så når systemet hans blir hacket, får ikke angriperen noen reelle data. Selgeren kan da jobbe med token, for eksempel når han returnerer penger, men han vil aldri få tilgang til de virkelige dataene.

I Apple Pay får hvert kort og hver iPhone sitt eget unike token. Dette betyr at den eneste personen som skal ha kortdataene dine kun er banken eller det utstedende selskapet. Apple vil aldri få tilgang til det. Dette er en stor forskjell sammenlignet med Google, som lagrer Wallet-data på sine servere. Men sikkerheten slutter ikke der. Så snart iPhone mottar nevnte token, lagres den automatisk i den såkalte sikkert element, som er en helt uavhengig komponent på selve NFC-brikken og kreves av kortutstedere for enhver trådløs betaling.

Til nå har ulike tjenester brukt et annet passord for å "låse opp" denne sikre delen, Apple kommer inn i det med Touch ID. Dette betyr både en større grad av sikkerhet og en raskere betalingsgjennomføring, når du bare holder telefonen mot terminalen, legger fingeren og tokenet formidler betalingen.

Kraften til Apple

Det skal sies at dette ikke er en revolusjonerende løsning designet av Apple. Vi er ikke vitne til en revolusjon innen mobilbetaling. Apple satte bare smart sammen alle brikkene i puslespillet og kom opp med en løsning som henvendte seg til alle interessentene på den ene siden (banker, kortutstedere, selgere) og nå ved lansering vil rette seg mot den andre siden, kundene.

Apple Pay vil ikke bruke noen spesielle terminaler som vil kunne kommunisere med iPhones. I stedet har Apple implementert NFC-teknologi i enhetene sine, som kontaktløse terminaler ikke lenger har problemer med. Likeledes er ikke tokeniseringsprosessen noe Cupertino-ingeniørene kom på.

[do action="citation"]Det europeiske markedet er betydelig bedre forberedt for Apple Pay.[/do]

Imidlertid har ingen ennå klart å sette sammen disse delene av mosaikken på en slik måte at de setter hele bildet sammen. Dette har Apple nå fått til, men foreløpig er bare en del av arbeidet gjort. Nå må de overbevise alle om at et betalingskort i en telefon er bedre enn et betalingskort i en lommebok. Det er et spørsmål om sikkerhet, det er et spørsmål om hastighet. Men mobilbetaling er heller ikke nytt, og Apple må finne den rette retorikken for å gjøre Apple Pay populær.

Helt nøkkelen til å forstå hva Apple Pay kan bety er å forstå forskjellen mellom det amerikanske og europeiske markedet. Mens Apple Pay for europeere bare kan bety en logisk utvikling i finansielle transaksjoner, kan Apple i USA forårsake et mye større jordskjelv med tjenesten.

Et klart Europa må vente

Det er paradoksalt, men det europeiske markedet er betydelig bedre forberedt for Apple Pay. I de fleste land, inkludert Tsjekkia, kommer vi vanligvis over terminaler som aksepterer NFC-betalinger i butikker, enten folk betaler med kontaktløse kort eller til og med direkte via telefon. Spesielt kontaktløse kort er i ferd med å bli standard, og i dag har nesten alle et betalingskort med egen NFC-brikke. Utvidelsen varierer selvfølgelig fra land til land, men i det minste i Tsjekkia er kort vanligvis bare festet til terminalene (og ved lavere beløp settes ikke PIN-koden engang inn) i stedet for å sette inn og lese kortet i lengre tid.

Ettersom kontaktløse terminaler fungerer på basis av NFC, vil de heller ikke ha noe problem med Apple Pay. I så henseende ville ingenting hindre Apple i å lansere sin tjeneste på det gamle kontinentet også, men det er en annen hindring – nødvendigheten av inngåtte kontrakter med lokale banker og andre finansinstitusjoner. Mens de samme kortutstederne, spesielt MasterCard og Visa, også opererer i stor skala i Europa, må Apple alltid avtale med spesifikke banker i hvert land. Han kastet imidlertid først alle kreftene inn på hjemmemarkedet, så han vil bare sette seg ved forhandlingsbordet med europeiske banker.

Men tilbake til det amerikanske markedet. Dette, som hele bransjen med betalingstransaksjoner, holdt seg betydelig bakover. Derfor er det vanlig praksis at kort kun har en magnetstripe, noe som krever at kortet «sveipes» gjennom en terminal hos forhandleren. Deretter blir alt verifisert med en signatur, som fungerte for oss for mange år siden. Så sammenlignet med lokale standarder er det ofte svært svak sikkerhet i utlandet. På den ene siden er det fravær av passord, og på den andre siden det faktum at du må utlevere kortet ditt. Når det gjelder Apple Pay, er alt beskyttet av ditt eget fingeravtrykk og du har alltid telefonen med deg.

I det forbenede amerikanske markedet var kontaktløse betalinger fortsatt en sjeldenhet, noe som er uforståelig fra et europeisk perspektiv, men det forklarer samtidig hvorfor det er så mye surr rundt Apple Pay. Det USA, i motsetning til de fleste europeiske land, ikke har klart å gjøre, kan Apple nå ordne med sitt initiativ – overgangen til mer moderne og trådløse betalingstransaksjoner. De nevnte forretningspartnerne er viktige for Apple fordi det ikke er vanlig i Amerika at alle butikker har en terminal som støtter trådløs betaling. De som Apple allerede har avtalt med, vil imidlertid sørge for at tjenesten vil fungere fra dag én i minst flere hundre tusen filialer.

Det er vanskelig å gjette i dag hvor Apple ville ha lettere for å vinne terreng. Enten på det amerikanske markedet, hvor teknologien ikke er helt klar, men det vil være et stort skritt fremover fra dagens løsning, eller på europeisk jord, hvor tvert imot alt er klart, men kundene allerede er vant til å betale inn en lignende form. Apple startet logisk med hjemmemarkedet, og i Europa kan vi bare håpe at de vil inngå avtaler med lokale institusjoner så snart som mulig. Apple Pay må ikke bare brukes til vanlige transaksjoner i fysiske butikker, men også på nettet. Å betale med en iPhone på nett veldig enkelt og med størst mulig sikkerhet er noe som kan være veldig attraktivt for Europa, men selvfølgelig ikke bare Europa.

.